Blogg

 

 RSS Feed

Category: Hybrider

  1. F-katter / ALC- hybrider

    Posted on

    Ideèn bak kryssavl mellom tamkatt og villkatt, er studert i tyske dyreparker fra 1950-tallet.
    Fra 1970-tallet og fram til i dag , er hybrider studert i USA, på laboratorier for kreftforskning, disse hybridene er ikke avlet lengere enn til første hybridledd (F-1).
    Hybridene er menneskeskapte, avlet fram mellom tamkatt og villkatt og disse hybridene er opprinnelsen til katterasen Bengalen.
    På utrolig vis kunne disse kattedyrene formere seg på tvers av rasene på tross av det ulike antallet kromosom-par.(ALCene har ett kromosompar mindre enn tamkatten)

    F-katt står for foundationkatt og beskriver hvilken generasjon hybrid de er etter ALCkattene, ved parring med tamkatt (vanligvis bengalkatt)
    Man benytter denne formuleringen på de tre første generasjonene (F-1 til F-3)
    I  den fjerde generasjonen og utover regnes de å være fullblods/fullverdige bengalkatter, altså på lik linje med andre tamkattraser.
    (dette iflg TICAs bestemmelser)


    ALC + bengalkatt = avkom F1 (hybrid)
    F1 + bengalkatt = avkom F2 (hybrid)
    F2 + bengalkatt = avkom F3 (hybrid)
    F3 + bengalkatt = avkom         bengalkatt

    Tidlig på 80-tallet ble det benyttet mange forskjellige typer tamkattraser i hybridavlen F1-F3, med ALC'ene.
    (siamesere, abyssinere, mau, octicat, burmesere og amerikansk korthår)
    I dag benytter de fleste oppdretterne SBT bengaler, for å avle ''tilbake'' til f-kattene, dermed blir genene mer forutsigbare.



    Genetiske uforutsigbarheter ved avl på hybrider:

    Den første generasjonen (F1) blir 1/2 villkatt og 1/2 tamkatt, utseendemessig ser de vanligvis svært ville ut.
    Det som er vanskelig å vite for en oppdretter ved denne kryssingen, er den genetiske fordelingen fra hver av katteneforeldrene.
    Hybridene blir kjønnsmodne i alderen 8-14 mnd gamle og først da vil deres sanne karakter og egenskaper vise seg ordentlig.
    Dersom en F1 hybrid arver den ''ville adferdsgenetikk''-halvdelen, så vil dette være grunnlaget og ressursene deres for deres liv.

    De reagerer mye sterkere med stress enn bengalene gjør,
    Disse hybridene er å anse som uforutsigbare, dersom man ikke er godt kjent med deres naturlige reaksjoner og behov for riktig tilrettelagt miljø.
    De reagerer mye raskere, umiddelbart og mer instinktivt også på lite provokasjon.

    De er også følsomme ovenfor endringer i  hjemmemiljøet sitt og dermed er det en forutsetning at de får vokse opp og leve i stabile hjem, uten de for store forandringene.
    Ved misbehag pga forandringer, kan de finne på å urinere eller gjøre fra seg på utsiden av kattedoen og ellers i hjemmet, i protest.
    Av natur vil de gjerne urinere og gjøre fra seg i nærheten av vann eller vannkilder, for å fjerne urinlukten fra der de oppholder seg.
    I tillegg er hybridene som regel sky av seg og forsvinner dersom det kommer ukjente inn i deres hjem.

    Noen F1-katter kan bli gode kjæledyr, men det er aller helst generasjonene etter som er mest egnet.
    Dette varierer fra kattunge til kattunge pga den medfødte genetiske uforutsigbarheten, men også håndtering, sosialisering, tilrettelegging for tilpasning og eventuelt eksponering og tid tilbragt sammen med andre katter (tamkatter) spiller en stor rolle, i resultatet hvordan katten senere vil være i stand til å betraktes som et godt kjæledyr eller om den utvikler adferdsproblemer.

  2. Raseopprinnelsen

    Posted on

    Bengalkatten oppsto etter en krysning mellom tamkatt og ALC      (Prionailurus Bengalensis) Bilde HER





    Den første dokumenterte krysningen mellom villkatt og tamkatt var i 1871.
    Det var i London, 13.juli.1871, at verdens første offisielle katteshow/utstilling ble avholdt i The Crystal Palace.
    Det var der, blandt de kjente katterasene at flere hybrider (avkom etter parring mellom villkatter og tamkatter) ble vist fram og at interessen og fascinasjonen for slike krysninger, i stor grad oppsto.

    Krysninger med ALCer er første gang nevnt i 1934, i et Belgisk ''forsknings''-tidsskrift, og i 1941 var det også en artikkel i ''The Cat Fancy'' om en ALC-hybrid som ble holdt som kjæledyr i Japan.

    I 1960-årene var det svært mange som avlet fram ALC-hybrider, både oppdrettere og zoologiske institusjoner.  Men det var fåtallet som den gang tenkte på å lage en egen tamkatterase av denne typen avl, og
    det er ikke dokumentert at noen i disse årene avlet videre enn til F-2 hybridene.
    Noe senere kom oppdretter William Engler, medlem av Long Island Ocelot Club, på banen og begynte å presisere linjene og kalle avkommene bevisst for Bengaler og da som en egen rase.

    På samme tid var det en epidemi av
    feline leukemia
    (kattekreft) og det så ut som om mange av villkatt-rasene hadde en form for immunitet mot dette.

    Loyala universitet begynte dermed med sin forskning på dette emnet, for å se om det var mulighet for å avle inn denne immuniteten til andre raser eller ikke.

    I 1970 årene ble det først avlet fram noen tredje- og fjerdegenerasjonskatter etter ALCene og etter detaljerte omtaler av denne formen for avl, gjort av medlemmer / oppdrettere registrert i A.C.F.A. (American Cat Fanciers Association) gikk klubben  med på å registrere denne typen hybrider.
    Det var først i 1977 at rasen for første gang ble registrert i verden ,(A.C.F.A) da akseptert som en eksperimentell rase, og kattene var også med på flere av klubbens show etter dette.

    En av de kjente ''drivmotorene'' bak rasen, og som ofte nevnes i samme åndedrag som bengalrasen, er Jean Mill (Jean Sudgen før hun giftet seg for andre gang) fra USA.
    Interessen hennes for hybridene og avl mellom raser begynte allerede i midten av 1940-årene, og i 1946 leverte en ung Jean M. inn ''term papers'' (kan regnes som det samme som hovedoppgave /forskning) til US Davis universitetet i genetikk,  da med emne om kryss-avl mellom katteraser.

    Jean fikk sin første ALC i 1961, kalt Malasia.
    Denne fikk selskap av hennes sorte hannkatt, noe som overraskende nok førte til at Malasia fikk et kull bestående av to unger, en gutt og en jente.
    Desverre døde hannkattungen, som følge av at moren angrep ham, den andre kattungen ble tatt fra kattemor og oppfostret av en annen katt som nylig hadde født.
    Denne F-1 hybriden fikk navnet KinKin.
    Det var denne krysningen mellom ALC og tamkatt som fokuserte oppdrettere i USA og gjorde de oppmerksomme på mulighetene for hybrid-avel.

    Kinkin ble parret med sin far og også hun fikk to unger, Little Panther og Leopardette.
    Leopardette (hannen) døde desvere etter ett fall fra en hylle og ned på betonggulvet, og etter dette ble Jean rammet av flere tragiske hendelser som førte til at hun fikk vansker i sitt oppdrettsprosjekt.
    Herunder fant hun ut at de fleste (98%) F-2 hannene ikke var fertile, Little Panter fikk kun en kattunge, men denne døde bare to dager etter fødselen, Jeans mann døde og hun satte da Malasia bort i en zoologisk hage i San Diego før hun selv flyttet til California, men der fikk hennes to resterende hybrider lungebetennelse og døde.
    Jean avslutter dermed prosjektet i første omgang.

    Hennes interesse for å opprette en egen rase, med utseende som en villkatt, men personlighet som en tamkatt, var først og fremst for å forhindre kjøp og salg av villkatter siden markedet for den spesielle pelsen deres tok seg sterkt opp.
    Og ofte ble villkatt-mødre skutt og ungene hennes solgt verden over, som kjæledyr til katteelskende mennesker som ikke hadde nok kunnskaper til å ta seg av de på riktig måte eller etter kattenes prinsipper, og dermed endte mange av disse kattene senere i zoo eller i verste fall ute på gaten.
    Hun ville forhindre dette ved å heller gi slike mennesker tilgang til villtutseende tamkatter, i håp om å stoppe disse uetiske tendensene.


    I begynnelsen av 1980-årene kontaktet Jean M. Dr. Willard ved Loma Linda universitetet. Han hadde avlet frem flere F-1 hybrider i forskningen på Feline Leukemia, og etter at hver av F-1kattene hadde avgitt hver sine blodprøver, behøvde han hjem til dem.
    Jean overtok dermed først 4 hybrider av ham , så 5 til etterpå (disse ble kalt Praline, Pennybank, Rorschach, Raisin Sunday, og Wine Vinegar)

    Mange tror at Jean benyttet en lokal tamkatt til hennes neste prosjekt, men dette er feil.
    Hun reiste til India i 1982, der hun i New Delhi Zoo ble presentert for en Indisk Mau, en vakker, spottet hannkatt, med oransje, glitrende pels. Jean syntes at denne hannen var passende til å parre med sine spesielle hybridkatter og han ble dermed importert og sendt til California med henne.
    Han er senere blitt kjent som Millwood Tory of Delhi og er kjent som en av de første hannkatter som bidro til å skape bengalrasen.
    Det er ene og alene etter ham, at mange av bengalkattene har arvet det velkjente glitteret som er å finne i pelsen den dag i dag.

    tory   

    Tory ^^

    På samme tid hadde Greg og Elisabeth Kent fra Kansas, et legeektepar, skapt seg sin egen linje av å krysse egyptisk mau med deres ALC (Baghara Khan).
    Jean benyttet også linjene til Kent-paret selv for parring av to hunnkatter. Kent-linjene er etterspurte linjer også i dag og deres arbeid for bengalrasen er meget omfattende.

    Først i 1985 stilte Jean ut sin nye katterase, kallt bengal, i TICAs kategori for nye raser. Og året etterpå viste hun fram sin F-2 katt Penny Ante, på utstillinger i hele USA, det ble bemerket at ikke bare var hun spesielt vakker, men også at hun hadde et vennlig og utadvendt temperament.
    I 1992 ble rasen godkjent av TICA til championstatus, og i FiFè i 1999.
    Rasen ble straks meget populær over hele verden.