Blogg

 

 RSS Feed

Category: ALC

  1. F-katter / ALC- hybrider

    Posted on

    Ideèn bak kryssavl mellom tamkatt og villkatt, er studert i tyske dyreparker fra 1950-tallet.
    Fra 1970-tallet og fram til i dag , er hybrider studert i USA, på laboratorier for kreftforskning, disse hybridene er ikke avlet lengere enn til første hybridledd (F-1).
    Hybridene er menneskeskapte, avlet fram mellom tamkatt og villkatt og disse hybridene er opprinnelsen til katterasen Bengalen.
    På utrolig vis kunne disse kattedyrene formere seg på tvers av rasene på tross av det ulike antallet kromosom-par.(ALCene har ett kromosompar mindre enn tamkatten)

    F-katt står for foundationkatt og beskriver hvilken generasjon hybrid de er etter ALCkattene, ved parring med tamkatt (vanligvis bengalkatt)
    Man benytter denne formuleringen på de tre første generasjonene (F-1 til F-3)
    I  den fjerde generasjonen og utover regnes de å være fullblods/fullverdige bengalkatter, altså på lik linje med andre tamkattraser.
    (dette iflg TICAs bestemmelser)


    ALC + bengalkatt = avkom F1 (hybrid)
    F1 + bengalkatt = avkom F2 (hybrid)
    F2 + bengalkatt = avkom F3 (hybrid)
    F3 + bengalkatt = avkom         bengalkatt

    Tidlig på 80-tallet ble det benyttet mange forskjellige typer tamkattraser i hybridavlen F1-F3, med ALC'ene.
    (siamesere, abyssinere, mau, octicat, burmesere og amerikansk korthår)
    I dag benytter de fleste oppdretterne SBT bengaler, for å avle ''tilbake'' til f-kattene, dermed blir genene mer forutsigbare.



    Genetiske uforutsigbarheter ved avl på hybrider:

    Den første generasjonen (F1) blir 1/2 villkatt og 1/2 tamkatt, utseendemessig ser de vanligvis svært ville ut.
    Det som er vanskelig å vite for en oppdretter ved denne kryssingen, er den genetiske fordelingen fra hver av katteneforeldrene.
    Hybridene blir kjønnsmodne i alderen 8-14 mnd gamle og først da vil deres sanne karakter og egenskaper vise seg ordentlig.
    Dersom en F1 hybrid arver den ''ville adferdsgenetikk''-halvdelen, så vil dette være grunnlaget og ressursene deres for deres liv.

    De reagerer mye sterkere med stress enn bengalene gjør,
    Disse hybridene er å anse som uforutsigbare, dersom man ikke er godt kjent med deres naturlige reaksjoner og behov for riktig tilrettelagt miljø.
    De reagerer mye raskere, umiddelbart og mer instinktivt også på lite provokasjon.

    De er også følsomme ovenfor endringer i  hjemmemiljøet sitt og dermed er det en forutsetning at de får vokse opp og leve i stabile hjem, uten de for store forandringene.
    Ved misbehag pga forandringer, kan de finne på å urinere eller gjøre fra seg på utsiden av kattedoen og ellers i hjemmet, i protest.
    Av natur vil de gjerne urinere og gjøre fra seg i nærheten av vann eller vannkilder, for å fjerne urinlukten fra der de oppholder seg.
    I tillegg er hybridene som regel sky av seg og forsvinner dersom det kommer ukjente inn i deres hjem.

    Noen F1-katter kan bli gode kjæledyr, men det er aller helst generasjonene etter som er mest egnet.
    Dette varierer fra kattunge til kattunge pga den medfødte genetiske uforutsigbarheten, men også håndtering, sosialisering, tilrettelegging for tilpasning og eventuelt eksponering og tid tilbragt sammen med andre katter (tamkatter) spiller en stor rolle, i resultatet hvordan katten senere vil være i stand til å betraktes som et godt kjæledyr eller om den utvikler adferdsproblemer.

  2. ALC generelt

    Posted on

     ALC Asian Leopard Cat (Prionailurus Bengalensis)

    Av  Laila Johansen                       


    Naturlige habitater:
    Den asiatiske leopardkatten er en liten villkatt som finnes over hele India, Thailand, Kina, Korea, i den russiske østen, Mongolia og også på øyene: Sumatra, Fillipinene, Taiwan, Borneo, Bali og Java.
    Navnet bengal-ensis stammer fra bengalregionen i India og refererer til Bay, siden kattene ofte ble observert langs vannkantene der.

    Fysiologiske særtrekk hos rasen:
    -ALCene har omtrent lik kroppsstørrelse med de fleste vanlige tamkatter, men varierer noe både lokalt sett og også i de forskjellige underkategoriene av denne typen villkatt (det finnes ca.10-12 underkategorier)
    De kan variere mellom 2,5-7 kg tunge, mens nomalvekten  hovedsaklig er på et sted mellom 3-5 kg. Hannene er normalt tyngre enn hunnene.

    -Lengden er på kroppen deres er ca 40-107 cm og den (torso) er noe lengre proposjonert  enn hos den vanlige tamkatten. I tillegg er 3/4 av den bakre kroppen deres høyere enn fremdelen.

    -ALCene har også litt lengere ben enn tamkatter.
    Skulderhøyde fra 20-45 cm.
    -Halen skal være kort og meget kraftig (tykk) Varièrer fra 15-44 cm i lengde. Halen har flekker ytterst, og er ikke sort tupp slik mange tror. Tuppens avslutning er noe ''butt''.
    ALCene benytter ofte halene sine til å ''gripe'' med.

    -Hodet til alc'ene er relativt små og er veldig spesielle, de ser eggformet ut fra siden, og har en til dels rett neseprofil. Hodeskallen har et ''hardt satt tilbake -inntrykk'', siden den ligger nesten flatt fra nese til bakhodet.

    -Når hannene blir eldre utvikler de noe kinn, slik at hodet forfra ser noe mer rundere ut.
    -De har kraftige nakker og hals.
    -De har tykt neselær, men et ganske smalt og kort værhårs- og neseområde.

    -Ørene er runde og små  og baksidene er svarte, med en veldefinèrt hvit flekk på, ''Ocilli''.
    (omtrent alle ville katter har denne flekken, foruten løvene)
    -Øynene er store, bredt plassert på hodet, de er nattdyr og har øyne deretter. De har varierte farger på øynene, fra ravgyllent til grå.

    -Fargen under på potene deres er som regel rosa.
    -Alc'ene har ingen tabby M tegninger over øynene, slik som mange tamkatter har.

    Farger:
    -Pelsfargene varierer veldig fra hvilke områder de holder til , bakgrunnsfagren er fra rødlig,gyllen eller brun til grå, med ensfargede spotter eller unike tofargede rosetter. Det er også observert tegn til marbling i mønsteret.

    -Intensiteten i ALC'enes farger er mørkest i de varmeste strøkene og lysere i de kjøligere delene av kontinentene. I de mest fuktige områdene, har de som regel en mer okergul farge.

    -ACLenes hvite mager har  primordial punch (løst hengende pels på bakerste del av magen, som er vanlig for villkatter) og har sorte flekker på magen.
    -Mønsteret i pelsen deres flyter alltid horisontalt, aldri vertikalt.


    Underkategorier av arten:

    • Prionailurus bengalensis bengalensis -- India til Indo-China and Yunnan. 
    • Prionailurus bengalensis borneoensis -- Borneo leopard cat; har rødlige pelsnyanser.
    • Prionailurus bengalensis chinensis -- China and Taiwan 
    • Prionailurus bengalensis euptailura - Fjerne Østen, Øst-Sibir, også kjent som Amur Leopard katt
    • Prionailurus bengalensis horsfieldi -- Kashmir to Sikkim 
    • Prionailurus bengalensis manchurica - Manchurian leopard cat; lever i tett tropisk skog.
    • Prionailurus bengalensis trevelyani - Nord Kashmir til Sør Baluchistan, Pakistan
    • Prionailurus bengalensis javaensis - Java og Bali; hråaktig farge.
    • Prionailurus bengalensis minutus -- Philippines 
    • Prionailurus bengalensis sumatranus - Sumatran leopard cat; lavere spott- tetthet.



    ALC adferd:

    De er som regel enslig (unntatt under parringsperiodene)og lever som ''skumrings- og nattdyr'' , og de foretrekker å leve i bush/vidder eller skogsområder med lett tilgang til vann.
     
    Ofte har de sitt faste tilholdssted i trær, i huler, under store røtter, fordi den er så tilpasningsdyktig til mijøet, så har den dermed også utviklet et bredt spekter av ferdigheter.
    Viser til eksempler der de bor nærme vann, har de utviklet meget gode svæmmeferdigheter og også gode fiskeferdigheter, de er i tillegg også blitt meget gode og fleksible klatrere. Det er også rapportert at enkelte tropiske underarter utelukkende lever i trær.

    Det er også kjent at dyrene ''gjør fra seg'' i vann, da for å ikke etterlate seg spor eller tiltrekke seg oppmerksomhet fra større dyr/fiender.

    Mat og Ernæring:
    De er kjøttetende jegere og lever i hovedregelen av smågnagere (ekorn, mus) , fugler, reptiler og insekter, som den fange selv.(det er også nevnt fisk og andre små vannlevende dyr)
    Overraskende nok kan de ved tilfeller også ta små hjort, hare, lizards og også åtsel.

    Reproduksjon:
    Begge kjønn er seksuelt modne ca. ved 18 mnd alderen.
    Hunnkatten går ca. 56-70 dager fra parring til fødsel finner sted.
    Hun får 1-4 unger med vekt på ca. 75-95 gram ved fødselen. Dersom kullet ikke overlever, kan hun klare å sette til verden et nytt kull omlag 4-5 mnd etterpå.
    Kattungene åpner øynene når de er ti dager gamle og kan spise fast føde fra de er 23 dager gamle.
    Hannkattene hjelper ofte til med oppfostringen av ungene.
    -Levetid ca. 12-15 år (fangenskap)



    Temperament:

    Som regel vil de aldri bli noe godt egnet kjæledyr, da de fra naturens side trives best som enslige nattdyr og de er naturlig og svært instinktivt sky.
    Selv om de er forsøkt å sosialiseres godt fra de er helt små, så er det fåtallet (om noen) som har oppnådd å få de omvendt til en domestisk oppførsel, selv om de av og til selektivt tillater menneskelig berøring, og noe menneskelig omgang.

    Alc'ene er absolutt ikke aggressive av seg, deres instinkt sier at de skal trekke seg tilbake, og IKKE angripe. dersom det truer en fare.
    Men det er alltid en risiko å løpe når det kommer til ville dyr, og derfor bør de sees på at de kan væe en potensiell fare for små barn eller andre husdyr.

    Distribusjon:
    De aller fleste store, ville kattedyrene i verden er meget godt allment kjent, men det er litt verre med de små kattedyrene.
    Selve rasen ALC er en av de mest utbredte kattedyrene og
    de er ikke direkte utrydningstruet eller i umiddelbar fare, men store deler av deres naturlige leveområder blir ødelagte av mennesker som rydder skogene, for å få nye landbruksområder, det forekommer oftere jorderosjon og dette tvinger kattedyrene inn på  mindre og avgrensede områder. Noe som påvirker villkattenes mulighet til å finne nok mat, steder å bo og nok plass til formering, og dette vil med tiden true deres eksistens.

    I tillegg har Kina i mange år drept ca. 150.000 leopardkatter hvert år, for å kunne benytte det vakre skinnet deres.
    Største prosentandelen av disse skinnene blir eksportert og ofte benyttet som påkledning til kunstige dukke-katter.
    Eller for å lage ettertraktede ''pelser/pelskåper'', noe som krever usannsynlig mange katteliv, bare til hver enkelt pels.

    Leopardkatten står pr i dag oppført på
    Convention on International Trade in Endangered Spiecies '  (CITES) traktat II, over at rasen eller hybrider etter denne rasen skal reguleres, bl. a. ved at de behøver særegne  tillatelser fra CITES for reiser over internasjonale grenser.
    (Unntatt den kinesiske underkategorien Ppbengalensis, den er oppført i kat.1)
    CITES traktat i oversatt versjon HER (reglene for Canada)
    Leopardkatten er også beskyttet fra jakt ved lov,  og det er i Norge i dag ikke lov å holde som kjæledyr eller importere eksotiske dyr, som leopardkatten.


  3. Raseopprinnelsen

    Posted on

    Bengalkatten oppsto etter en krysning mellom tamkatt og ALC      (Prionailurus Bengalensis) Bilde HER





    Den første dokumenterte krysningen mellom villkatt og tamkatt var i 1871.
    Det var i London, 13.juli.1871, at verdens første offisielle katteshow/utstilling ble avholdt i The Crystal Palace.
    Det var der, blandt de kjente katterasene at flere hybrider (avkom etter parring mellom villkatter og tamkatter) ble vist fram og at interessen og fascinasjonen for slike krysninger, i stor grad oppsto.

    Krysninger med ALCer er første gang nevnt i 1934, i et Belgisk ''forsknings''-tidsskrift, og i 1941 var det også en artikkel i ''The Cat Fancy'' om en ALC-hybrid som ble holdt som kjæledyr i Japan.

    I 1960-årene var det svært mange som avlet fram ALC-hybrider, både oppdrettere og zoologiske institusjoner.  Men det var fåtallet som den gang tenkte på å lage en egen tamkatterase av denne typen avl, og
    det er ikke dokumentert at noen i disse årene avlet videre enn til F-2 hybridene.
    Noe senere kom oppdretter William Engler, medlem av Long Island Ocelot Club, på banen og begynte å presisere linjene og kalle avkommene bevisst for Bengaler og da som en egen rase.

    På samme tid var det en epidemi av
    feline leukemia
    (kattekreft) og det så ut som om mange av villkatt-rasene hadde en form for immunitet mot dette.

    Loyala universitet begynte dermed med sin forskning på dette emnet, for å se om det var mulighet for å avle inn denne immuniteten til andre raser eller ikke.

    I 1970 årene ble det først avlet fram noen tredje- og fjerdegenerasjonskatter etter ALCene og etter detaljerte omtaler av denne formen for avl, gjort av medlemmer / oppdrettere registrert i A.C.F.A. (American Cat Fanciers Association) gikk klubben  med på å registrere denne typen hybrider.
    Det var først i 1977 at rasen for første gang ble registrert i verden ,(A.C.F.A) da akseptert som en eksperimentell rase, og kattene var også med på flere av klubbens show etter dette.

    En av de kjente ''drivmotorene'' bak rasen, og som ofte nevnes i samme åndedrag som bengalrasen, er Jean Mill (Jean Sudgen før hun giftet seg for andre gang) fra USA.
    Interessen hennes for hybridene og avl mellom raser begynte allerede i midten av 1940-årene, og i 1946 leverte en ung Jean M. inn ''term papers'' (kan regnes som det samme som hovedoppgave /forskning) til US Davis universitetet i genetikk,  da med emne om kryss-avl mellom katteraser.

    Jean fikk sin første ALC i 1961, kalt Malasia.
    Denne fikk selskap av hennes sorte hannkatt, noe som overraskende nok førte til at Malasia fikk et kull bestående av to unger, en gutt og en jente.
    Desverre døde hannkattungen, som følge av at moren angrep ham, den andre kattungen ble tatt fra kattemor og oppfostret av en annen katt som nylig hadde født.
    Denne F-1 hybriden fikk navnet KinKin.
    Det var denne krysningen mellom ALC og tamkatt som fokuserte oppdrettere i USA og gjorde de oppmerksomme på mulighetene for hybrid-avel.

    Kinkin ble parret med sin far og også hun fikk to unger, Little Panther og Leopardette.
    Leopardette (hannen) døde desvere etter ett fall fra en hylle og ned på betonggulvet, og etter dette ble Jean rammet av flere tragiske hendelser som førte til at hun fikk vansker i sitt oppdrettsprosjekt.
    Herunder fant hun ut at de fleste (98%) F-2 hannene ikke var fertile, Little Panter fikk kun en kattunge, men denne døde bare to dager etter fødselen, Jeans mann døde og hun satte da Malasia bort i en zoologisk hage i San Diego før hun selv flyttet til California, men der fikk hennes to resterende hybrider lungebetennelse og døde.
    Jean avslutter dermed prosjektet i første omgang.

    Hennes interesse for å opprette en egen rase, med utseende som en villkatt, men personlighet som en tamkatt, var først og fremst for å forhindre kjøp og salg av villkatter siden markedet for den spesielle pelsen deres tok seg sterkt opp.
    Og ofte ble villkatt-mødre skutt og ungene hennes solgt verden over, som kjæledyr til katteelskende mennesker som ikke hadde nok kunnskaper til å ta seg av de på riktig måte eller etter kattenes prinsipper, og dermed endte mange av disse kattene senere i zoo eller i verste fall ute på gaten.
    Hun ville forhindre dette ved å heller gi slike mennesker tilgang til villtutseende tamkatter, i håp om å stoppe disse uetiske tendensene.


    I begynnelsen av 1980-årene kontaktet Jean M. Dr. Willard ved Loma Linda universitetet. Han hadde avlet frem flere F-1 hybrider i forskningen på Feline Leukemia, og etter at hver av F-1kattene hadde avgitt hver sine blodprøver, behøvde han hjem til dem.
    Jean overtok dermed først 4 hybrider av ham , så 5 til etterpå (disse ble kalt Praline, Pennybank, Rorschach, Raisin Sunday, og Wine Vinegar)

    Mange tror at Jean benyttet en lokal tamkatt til hennes neste prosjekt, men dette er feil.
    Hun reiste til India i 1982, der hun i New Delhi Zoo ble presentert for en Indisk Mau, en vakker, spottet hannkatt, med oransje, glitrende pels. Jean syntes at denne hannen var passende til å parre med sine spesielle hybridkatter og han ble dermed importert og sendt til California med henne.
    Han er senere blitt kjent som Millwood Tory of Delhi og er kjent som en av de første hannkatter som bidro til å skape bengalrasen.
    Det er ene og alene etter ham, at mange av bengalkattene har arvet det velkjente glitteret som er å finne i pelsen den dag i dag.

    tory   

    Tory ^^

    På samme tid hadde Greg og Elisabeth Kent fra Kansas, et legeektepar, skapt seg sin egen linje av å krysse egyptisk mau med deres ALC (Baghara Khan).
    Jean benyttet også linjene til Kent-paret selv for parring av to hunnkatter. Kent-linjene er etterspurte linjer også i dag og deres arbeid for bengalrasen er meget omfattende.

    Først i 1985 stilte Jean ut sin nye katterase, kallt bengal, i TICAs kategori for nye raser. Og året etterpå viste hun fram sin F-2 katt Penny Ante, på utstillinger i hele USA, det ble bemerket at ikke bare var hun spesielt vakker, men også at hun hadde et vennlig og utadvendt temperament.
    I 1992 ble rasen godkjent av TICA til championstatus, og i FiFè i 1999.
    Rasen ble straks meget populær over hele verden.