Bengalopprinnelse
Opprinnelse
(tekst av Laila S Johansen)Bengalkatten oppsto etter en krysning mellom tamkatt og ALC ( asiatisk leopard katt)
Den første dokumenterte krysningen mellom villkatt og tamkatt skjedde i London, 13.juli 1871, ved verdens første offisielle katteshow/utstilling som ble avholdt i The Crystal Palace. Det var der, blandt de kjente katterasene at flere hybrider (avkom etter parring mellom villkatter og tamkatter) ble vist fram og at interessen og fascinasjonen for slike krysninger i stor grad oppsto.
Krysninger med ALCer er første gang nevnt i 1927, av Cecil Boden-Kloss cat gossip (direktør av Rafflers Museum Of Diversity, Singapore)
Og senere, i 1934 i et belgisk forsknings-tidsskrift en artikkel om at ALC-hybrid som var blitt krysset frem og ble holdt som kjæledyr i Japan.
I 1960-årene var det svært mange som avlet fram ALC-hybrider, både oppdrettere og zoologiske institusjoner. Men det var fåtallet som den gang tenkte på å lage en egen tamkatterase av denne typen avl, og det er ikke dokumentert at noen i disse årene avlet videre enn til F-2 hybridene. Noe senere kom oppdretter William Engler, medlem av Long Island Ocelot Club på banen, og begynte å presisere linjene og kalle avkommene bevisst for bengaler og da som en egen rase.
På samme tid var det en epidemi av feline leukemia (kattekreft) og det så ut som om mange av villkatt artene hadde en form for immunitet mot. Loyala universitet i Ohio begynte dermed med sin forskning på dette emnet the Centerwall-project, for å se om det var mulighet for å avle inn denne immuniteten til andre raser eller ikke. (det går ikke)
I 1970 årene ble det først avlet fram noen tredje- og fjerdegenerasjonskatter etter ALCene og etter detaljerte omtaler av denne formen for avl, gjort av medlemmer / oppdrettere registrert i A.C.F.A. (American Cat Fanciers Association) gikk klubben med på å registrere denne typen hybrider. Det var først i 1977 at rasen for første gang ble registrert i verden ,(A.C.F.A) da akseptert som en eksperimentell rase, og kattene var også med på flere av klubbens show etter dette.
En av de kjente drivmotorene bak rasen, og som ofte nevnes i samme åndedrag som bengalrasen, er Jean Mill ( Jean Sudgen før hun giftet seg for andre gang) fra USA. Interessen hennes for hybridene og avl mellom raser begynte allerede i midten av 1940-årene, og i 1946 leverte en ung Jean Mill inn term papers (kan regnes som det samme som hovedoppgave /forskning) til US Davis universitetet i genetikk, da med emne om kryss-avl mellom katteraser.
Jean fikk sin første ALC i 1961, kalt Malasia (importert fra sør-øst Asia). Denne fikk selskap av hennes sorte hannkatt, noe som overraskende nok førte til at Malasia fikk et kull bestående av to unger, en gutt og en jente. Desverre døde hannkattungen, som følge av at moren angrep ham, den andre kattungen ble tatt fra kattemor og oppfostret av en annen katt som nylig hadde født. Denne F-1 hybriden fikk navnet KinKin. Det er sagt at det var denne krysningen mellom ALC og tamkatt som fokuserte oppdrettere i USA og gjorde de oppmerksomme på mulighetene for videre hybrid-avel.
Kinkin ble parret med sin far og også hun fikk to unger, Little Panther og Leopardette. Leopardette (hannen) døde desvere etter ett fall fra en hylle og ned på betonggulvet, og etter dette ble Jean rammet av flere tragiske hendelser som førte til at hun fikk vansker i sitt oppdrettsprosjekt: Herunder fant hun ut at de fleste (98%) F-2 hannene ikke var fertile så kun hunner kunne benyttes i det videre arbeidet. Little Panter fikk kun en kattunge, men denne døde bare to dager etter fødselen, Jeans mann døde og hun satte da Malasia bort i en zoologisk hage i San Diego før hun selv flyttet til California, men der fikk hennes to resterende hybrider lungebetennelse og døde. Jean avslutter dermed prosjektet i første omgang.
Hennes interesse for å opprette en egen rase, med utseende som en villkatt, men personlighet som en domestisert tamkatt, var først og fremst for å forhindre kjøp og salg av villkatter siden markedet for den spesielle pelsen deres tok seg sterkt opp. Og ofte ble villkatt-mødre skutt og ungene deres stjålet og solgt verden over, da som kjæledyr til katteelskende mennesker som ikke hadde nok kunnskaper til å ta seg av de på riktig måte eller etter kattenes prinsipper, og dermed endte mange av disse kattene senere i zoo eller i verste fall ute på gaten, overlatt til sin egen skjebne. Hun ville forhindre dette ved å heller gi slike mennesker tilgang til villtutseende tamkatter, i håp om å stoppe disse uetiske tendensene.
I begynnelsen av 1980-årene kontaktet Jean M. Dr. Willard Centerwall, ved Loma Linda universitetet i California. [[[Loma Linda University Medical Center]]] Han hadde avlet frem flere F-1 hybrider i forskningen på Feline Leukemia, og etter at hver av F-1 kattene hadde avgitt hver sine blodprøver, behøvde han finne permanente hjem til dem. Jean overtok dermed først 4 ( Liquid Amber, Favie, Shy Sister og Doughnuts) F-1 hunnhybrider av ham , så 5 ( Praline, Pennybank, Rorschach, Raisin Sunday, og Wine Vinegar) til på et senere tidspunkt.
Mange tror at Jean benyttet en lokal tamkatt til hennes neste prosjekt, men dette er feil. Hun reiste til India i 1982, der hun i New Delhi Zoo ble presentert for en vakker, spottet hannkatt, med oransje, glitrende pels. Siden han ikke hadde stamstavle, valgte CFA å registrere ham som Mau. Jean syntes at denne hannen var passende til å parre med sine spesielle hybridkatter og han ble dermed importert og sendt til California med henne. Han er senere blitt kjent som Millwood Tory of Delhi og er kjent som en av de første hannkatter som bidro til å skape bengalrasen. Det er ene og alene etter ham, at mange av bengalkattene har arvet det velkjente glitteret som er å finne i pelsen den dag i dag. Etter spredte rykter overbeviste derimot antagonister CFA i 1985, at Jean hadde planer om å blande villkattblod inn i Mau-rasen og at de dermed ikke skulle akseptere bengal-linjen og de allerede registrerte Mau linje etter Tory. Det endte derimot med at hennes linjer ble gjeninnsatte og akseptert. I dag benyttes disse linjene også til rasen Mau og noen av Jeans hybrider ble også solgt til Ocikatt avl (deriblandt Gogees)
På samme tid hadde Greg og Elisabeth Kent fra Kansas, et legeektepar, skapt seg sin egen linje av å krysse egyptisk mau med deres ALC ( Baghara Khan Fet tekst). Jean benyttet også linjene til Kent-paret selv for parring av to hunnkatter og overtok selv en F-1 hybrid etter deres avl. Kent-linjene er etterspurte linjer også i dag og deres arbeid for bengalrasen er meget omfattende.
Først i 1986 stilte Jean ut sin nye katterase, kalt bengal, i TICAs kategori for nye raser. Og året etterpå viste hun fram sin F-2 katt Penny Ante, på 27 utstillinger i hele USA, det ble bemerket at ikke bare var hun spesielt vakker, men også at hun hadde et vennlig og utadvendt temperament. Hun malte til dommerne og ble holdt av barn uten problemer. Hun kan regnes som en av de viktigste i grunnlaget for rasen. Hun lignet en virkelig spottet leopard og hadde et domestisert gemytt. Media benyttet bilder av henne til å annonsere utstillinger både i USA og i Europa. Hun ble en kjendis så og si over natten og pga all denne interessen rundt henne og rasen, samt iherdig jobbing av J.Mill, så er denne rasen spredt over hele verden.
Bl. a ble T.I.B.C.S. (The International Bengal Cat Sosiety) dannet i 1988 I 1992 ble rasen godkjent av TICA til championstatus, og i FiFè i 1999.
TICA anerkjente rasen som sådan i 1983. Siden har også FIFe anerkjent rasen, som først ble importert til Europa (Frankrike) i 1991. De første bengalkattene kom til norden i 1995.