Blogg

 

Infeksjon i øvre luftveier

Posted on

0 Comments



Øvre luftveisinfeksjon er veldig vanlig og svært smittsomt blandt katter.
Områder som rammes er nese, hals og sinus.
Utbrudd av slike infeksjoner skjer ofte der kattepopulasjonen er høy og dersom de hygieniske forholdene ikke er gode.
Det er derfor en økt risiko for utbrudd i oppdrett med mange katter, på redningsstasjoner for dyrevern, dyrehospitaler / kennel og løskattbestander.
Sykdommen blir ofte diagnostisert om våren eller høsten, når det blir født nye eller mange kattunger.

Katter som er mest utsatt for smitterisiko, er kattunger, uvaksinerte katter, eldre katter og katter som har oppholdt seg i nærheten av andre katter fra hjem med et stort antall katter.


Forårsaken til infeksjoner


Mange organismer , både bakterier og virus kan føre til denne typen infeksjon.
De to viktigste involverte virusene er, feline herpesvirus-1 (FHV) og feline calicivirus (FCV).
Feline chlamydia er en bakteriell infeksjon, som også kan  resultere i øvre luftveisinfeksjoner.

Andre organismer omfatter Bordetella bronchiseptica, feline reovirus, cowpox virus og mycoplasma.
Orm hos katt som ikke er behandlet kan etter en tid også føre til luftveisinfeksjoner.

Disse organismene blir spredt fra katt til katt via øye, nese og muntlig sekret. (konsentrasjonen av virus er størst der)
Virus og bakterier kan sendes ca 4 meter avgårde når en katt nyser.
Smitten spres ofte fra kattemor til kattunger.
Og kan ofte  bli overført via forurensede sprinkelkasser,  sengetøy, matfat og klær.

Dessverre kan uoppmersomme eiere bære viruset fra en syk eller virusbærende katt til sine hjem.
FHV Viruset kan leve opp til en måned i miljøet.  Disse virusene kan lett drepes av husstandens rengjøringsmidler, som inneholder blekemiddel.

Katter som kommer seg etter smitte, vil jevnlig spre viruset hele livet i perioder med stress. Det er uvanlig at katten er en direkte smittekilde etter å ha gjenopprettet helsetilstanden  etter infeksjonen, men de må sees på som et reservoar for viruset for resten av livet.




Symptomer


  • Nysing
  • Rennende øyne
  • Rennende nese eller at det kommer ut sekret/ væske fra  nesen
  • manglende appetitt
  • Sikling
  • Pusteproblemer
  • Har åpen munn i forsøk på å få puste
  • Feber

  • Katter som har vært eksponert for smitte, vil vise tidlige tegn dersom de er smittet, ca. etter 2-5 dager.
    Katten vil vanligvis være over det verste angrepet etter 10-14 dager.
    Feber forekommer ikke alltid i utpreget grad.
    manglende matlyst kommer ofte av den fraværende luktesansen, lungebetennelse, øyeproblemer eller små sår i munnhulen.

    kattunger som er angrepet, kan ha en høyere forekomst / bli hardere rammet av lungebetennelse og mange overlever ikke.




    Diagnostisering og behandling


    Å diagnostisere luftveisinfeksjoner er vanligvis basert på fysiske funn etter veterinærundersøkelse (se liste over symptomer).
    Symptomstegnene er veldig spesifikke, selv om kattene kan ha små tegn til sykdommen, så å ha kunnskap om symptomene gjør det veldig enkelt å fastslå sykdommen.


    *Feline Herpesvirus-1-smitte vil sannsynligvis forårsake corneal magesår.

  •  Feline Calicivirus smitte vil sannsynligvis forårsake munnsår.

  • Feline Chlamydia smitte vil sannsynligvis forårsake mild form for problemer i øvre luftveier, hovedsakelig betydelig øye sekret.

  • Å fastslå om årsaken er bakteriell eller pga virus er vanskelig, men det taes div tester, fra oppsamlet sekret på vattpinne, ta blodprøver eller røntgen (for å se etter lungebetennelse) dette gjøres som oftest for å fastslå den generelle helsetilstanden til katten.

    -(CBC) til å vurdere røde blodceller, blodplater og hvite blodceller. Dette kan hjelpe din veterinær til fastslå hvordan kroppen svarer på smitten..


  • En blod-kjemisk profil og urinanalyse for å vurdere den generelle helsen til katten.

  • Feline leukemi og feline immunsviktvirus tester, for å utelukke leukemi og AIDS. Disse virusene kan svekke immunsystem og gjøre katten din mer utsatt for øvre luftveier infeksjoner.

  • Røntgen av brystkassen kan anbefales hvis lungebetennelse mistenkes.


  • Behandling
    Ettersom de fleste luftveisinfeksjoner er pga virus, så er det ikke noen medisiner som kan kurere sykdommen. Det er derfor lagt stor vekt på å behandle symptomene og den generelle helsetilstanden til katten ved å osterke immunforsvaret, samt forsøke å tilrettelegge for raskest mulig å få katten symptomfri og fri for plager.

    Den grunnleggende behandlingen består av riktig kosthold, nok væske, høy luftfuktighet for å holde nesepassasjen fuktig ,og behandle øyne med medisiner dersom de er angrepet.
    I enkelte tilfeller må katten 'tvangsfores' ved å gi mat gjennom sprøte oralt, enkelte katter får også medisiner for å stimulere appetitten. Noen katter behøver ekstra tilførsel av vitamin B og kalium.
    I enkelte tilfeller må katten hospitaliseres (dersom hjemmebehandling ikke hjelper)
    Ved behandling i hjemmet, er det viktig å holde den syke katten unna alle andre katter eller dyr og selv ha en god rutine når det kommer til hygieniske forhold for å forhindre videre smitte.


    Forebygging

    Den beste måten på å forebygge sykdommer i de øvre luftveiene, er å følge de anbefalte vaksinasjonsprosedyrene av veterinær.
    Og også ved å holde kattene dine unna andre katter som nyser eller er syke, og ved å ta forholdsregler ved innføring av nye katter i hjemmet ditt.
    Katter blir ikke kvitt viruset, dersom de vaksineres etter at de er smittet.

    Enkle tiltak i hjemmet når du har katt med luftveisinfeksjon:

    -Hold nesen og øynene rene for sekret.  Tørk forsiktig eventuelle utslipp med et varmt, fuktig håndkle.

    -Holde luftveiene til katten åpne, det kan hjelpe for noen katter å  plassere katten i en rom med damp (f.eks baderommet)  i 5 til 10 minutter noen ganger om dagen. Sørg for at han er på et rent og tørt område og at den ikke er fuktig eller kald etter behandling.


  • Administer alle medisiner som veterinær foreskriver, selv om katten din ser ut til å være følelsen bedre.

  • Overvåk kattens appetitt og matinntak, og gi gjerne katten mat som er enkel å spise ,f.eks babyfor og våtfor.
    Eller lunk maten for at den skal avgi mer lukt og dermed friste katten til å spise. Dersom katten din ikke spiser, ta kontakt med veterinær. Noen katter trenger midlertidig å bli foret til sykdommen begynner å gi seg.

  • Hold katten inne og vekk fra andre katter.

  • Husk god hygiene selv, håndvask, bytte av egne klær dersom du skal inn til andre dyr eller katter.

  •  

    Add a comment:

    Leave a comment:

    Comments

    Add a comment