Kastrering katt

-På tross av all informasjon og fakta som er tilgjengelig, så kan Norge regnes som et U-land når det kommer til å kastrere katter-

Det finnes en rekke fordeler med kastrering av katter, og alle katter - rasekatter og huskatter, som ikke inngår i avlsprogram , bør kastreres.
Det er vanlig at oppdrettere krever at nye eiere må kastrere rasekatter som er kjøpt til formål selskap eller utstilling, som regel står dette i kontrakten mellom dem.
De fleste oppdrettere er underlagt etiske retningslinjer av sitt forbund , bl.a. å se til at alle katter de setter til verden, som er solgt til andre formål enn avl, må kastreres.
Dette gjelder også Spartacus bengalkatt oppdrett og vi ønsker ikke å bidra til flere hjemløse katter.

Bare i Norge blir det hvert år født ca. 60 000 nye kattunger av huskatter, ca 20 000 av disse får varige hjem, de resterende 40 000 kattungene blir enten avlivet, dumpet eller overlatt ute til sin egen skjebne pga. menneskers uansvarlighet, og i noen tilfeller pga. uvitenhet.
Det er pga. av denne overproduksjonen , at katter har lav status i vårt samfunn og er derfor blitt en bruk-og-kast gjenstand, nærmest uten reell egenverdi.
Denne statusen vil katter i Norge ha så lenge folk VELGER  å bidra til at dette skal fortsette.
Det finnes dessverre pr i dag i Norge, ingen krav til at eiere skal ta ansvar for å stoppe denne rovdriften på katter, hverken i form av at dyrene må identitet-merkes eller pålagt å forhindre eller redusere re-produksjon, selv om behovet for reproduksjons-kontroll er enormt.

Hvorfor skal katter som ikke inngår i avlsprogram kastreres ?

• Forhindre re-produksjon og med det forverre problemet med hjemløse katter
• Forhindre useriøs produksjon, hvor formål gjerne er basert på ønske om økonomisk gevinst
  avl er ikke å produsere mange kattunger eller for å tjene på det, avl er å for hvert kull forsøke å forbedre rasen
  i forhold til rasestandarden (både utseende /eksteriør, helse og linjer)
• Forhindre re-produksjon hvor det er snakk om å blande rasekatt med huskatt
  Det er ikke noe som kalles halv-bengal, halv-perser o.l     Alle katter uten stamtavle, regnes som huskatter.
  

Det finnes dessverre fortsatt gamle myter som står sterkt  i det norske samfunn, og som direkte er med på å bidra til at 40 000 katter årlig i Norge , må lide.
Disse mytene er allerede forsket på , hvor det viser seg at de ikke er riktige og at de bunner i uvitenhet.
Endel av mytene er basert på menneskeliggjøring av kattene, hvor det i utgangspunktet er eierens ønsker som blir legemliggjort , fremfor at kattens helse settes
i fokus.

Disse mytene er med på å spre feil informasjon og direkte skade katter:

• Alle hunnkatter bør ha et kull før de kastreres ?
  Nei, det finnes ingen vitenskap som støtter dette eller som viser til at katter har fordeler ved å få kull først, hverken bedring mentalt eller fysiologisk.
  Det er tvert imot en belastning og flere risikoer for hunnkatter å bli parret opp, gå drektig , å føde katteunger og å oppdra kattunger.
  (herunder nevnes smitte av sykdommer ved parring, skader ved parring, stress under parring, nedsatte funksjoner ved drektighetstid, tæring på egne ressurser under drektighets periode, skader eller dødsfall under fødsel, og krevende og tærende på kroppens egne ressurser under barsel-perioden, tett katte- populasjon øker faren for sykdommer og smitte)
• Katter blir fratatt noe i deres liv som er viktig, -sexlivet ?
  Katter er ikke avhengig av å ha et sexliv, for å leve et fullverdig liv. Deres sex-liv består kun av instinkter hvor re-produksjon er hensikten bak,
  dette er ikke noe som er tilsvarende menneskelige seksuelle relasjoner. De vil ikke føle at de har mistet noe essensielt etter kastrering eller savne sex.
  Katter behøver ikke å re-produsere for å ha et godt og fullverdig liv, snarere tvert imot.
  Hver eneste parring, innebærer risiko for alvorlige og dødlige sykdommer.
  
• Hannkatter som er kastrerte , kan ikke forsvare seg ?
  Alle katter kan forsvare seg, også etter kastrering.
  Hannkatter blir som regel mindre territorial etter kastrering og havner derfor i mindre konflikter og med det, i færre slosskamper.
  Slossing mellom katter innebærer mange risikoer for kattene, de vanligste problemene med det er smitte av dødlige sykdommer og alvorlige skader som forringer deres livskvalitet, da som regel pga bitt fra andre katter. Ofte kreves det kostbare behandlinger og i enkelte tilfeller behandling resten av livet, eller avlivning
  av slike katter.
  At hannkattene er kastrerte, forhindrer også at de stikker avgårde på lange ukes-turer for å parre seg. Dette forhinderer at de ved parring smittes av sykdommer,
  at de under vandring blir skadd eller drept pga påkjørsler.
  
• Hannkatter må bli kjønnsmodne før de kastreres, ellers vil veksten stoppe og de forblir små av vekst også i voksen alder ?
  Dette stemmer ikke, det viser seg at alle katter som kastreres i ung alder, blir høyere enn ukastrerte katter.
  Unge katter som kastreres viser seg å lettere tilfriskne etter denne operasjonen, enn katter som allerede er blitt voksne før kastrering.